Klart det kan føles vondt og vanskelig, mens man ikke forstår. Deprimerende, når man føler seg utenfor og ikke blir forstått. Ensomt, når man føler at man er den eneste som ser seg selv i sitt eget bilde. Sånn kan det oppleves å være enestående og unik, mens man ubevisst utfører sin oppgave av å være den som får sine omgivelser, sitt miljø, sine nærmeste til å våkne opp. Den som ryster de gamle grunnmurene, for å bidra til at de fastlåste strukturene vil falle. De er i ferd med å falle nå, nettopp som en følge av hva alle disse unike, enkeltstående individene til sammen har forårsaket. Gamle mønster er blitt brutt opp. Tankesett og holdninger er blitt tvunget til en revurdering. Regler og normer har ikke holdt til annet enn å begrense dem som lar seg begrense. Autoritetenes glanstid er over. Makthierarkier tilhører fortidens erfaringer.
Forandringene begynner med noen barn som tvinger sine foreldre og sine nærmeste omgivelser ut av sine hypnosetilstander, av tillærte holdninger om rett og galt. De utvikler seg til enkeltindivider, med et helt nytt sett av holdninger og erfaringer. Alt som gjenstår er for disse individene å anerkjenne seg selv. Vite hvem de er. Innse at alt er perfekt tilrettelagt, som en nødvendig del av en mirakuløs forvandling for en hel menneskehet. Den ene lille brikken, som ikke passet inn i det gamle puslespillet, er selve nøkkelen til at hele bildet endrer karakter. Det er i ferd med å bli levende og skapende og fullt av helt nye muligheter, nettopp fordi de enkelte brikkene hver for seg erkjenner sin egen verdi. Først da kan de hente fram sine beste ressurser.
I dagens samfunn kan det vanskelig skje før man er ute av skolesystemet. Det rigide skolesystemet vil forme alle enkeltindividene i den samme formen, og lære dem å underkaste seg andres vurderinger av hva som er viktig, og hva som er nødvendig lærdom i deres liv. Først når de personlige interessene er tilstrekkelig undertrykket, skal valget tas om en yrkesretning.
Bryt ut! Gi slipp på depresjonen. Reis deg opp og fortell deg selv hvem du er. Ingen andre kan gjøre det for deg. Andre kan bare støtte deg. Det er ikke støtte du trenger, det er din egen erkjennelse av at du står støtt i deg selv, om du velger det. Vær oppmerksom på at mange av de som elsker å støtte, er selv redde for å falle inn i ensomhet, om de ikke selv kan støtte seg på den støtten de så gjerne vil gi. De som vil det beste for deg. Akkurat som skolesystemet.
Velg å lytte til deg selv og våg å vite at du vet. Du er en viktig brikke i et større bilde.
Du er like fantastisk som meg!
juni 22, 2008
Betegnelser som indigobarn, krystallbarn og stjernebarn er ingen diagnose eller permanent merkelapp, som forteller noe om et menneske. De er kun en samlebetegnelse for noen egenskaper, som gir en mulighet for gjenkjennelse, til oppvåkning av en persons bevissthet. Uansett hvem man har i tankene, gjelder oppvåkningen den som tar til seg informasjonen, selv om beskrivelsen passer på en annen, for eksempel ens barn. Vi lever i en tid hvor hele menneskehetens bevissthet er i rask forandring. Hver og en på sitt nivå, og i sitt eget tempo.
Når du gjenkjenner deg selv som indigo eller en av de andre betegnelsene, gjør ikke det deg til noe mer eller mindre enn du var før gjenkjennelsen. Derimot gir det deg en mulighet til å anerkjenne den du er, og vite at alt er helt som det skal være, og det har vært det hele tiden.
Når noe i vår opplevelse av hvem vi er føles vanskelig, er det fordi vi sammenligner oss med de generelle holdningene i samfunnet. Det er nettopp disse foreldede og fastlåste strukturene som er i ferd med å brytes ned. Derfor er det så vesentlig at hver og en anerkjenner seg selv og sin egen unike personlighet. Da sier det seg selv at man bare midlertidig vil føle gjenkjennelse i en ny samlebetegnelse, som gir en ny illusjon av gruppetilhørighet. Vi er alle på vei mot å bli unike og suverene individer, i opplevelsen av enhet. Indigo og krystallbarn er derfor ingen merkelapp, men mer en beskrivelse av et energimessig nivå i en persons utvikling. Utvikling betyr forandring. Paradokset er at i det øyeblikket du er i stand til å erkjenne ditt ståsted og gi det et navn, er du klar for å forlate det, og gå videre til det neste…
juni 15, 2008
Hvis du er en av dem som har opplevd skolesystemet som fastlåst og begrensende, hva ville du ha foretrukket annerledes? Hvilke endringer kunne ha oppmuntret og inspirert din opplæring, framfor å få utdannelsen til å føles som en byrde? Hvis du kunne bidra til å skape en fremtidig skole på elevenes premisser, hvilke elementer ville du ha ønsket å finne i en sånn skole?
Indigo er her for å oppløse de gamle strukturene.
Ditt forslag kan være utslagsgivende. Alt er mulig.
Her kan du bidra til å designe en ny skoleframtid.
mars 13, 2008
Når du leser dette, er det fordi du har brakt deg selv til dette punktet, ved ditt eget fokus. Den universelle loven om tiltrekning bringer oss alt hva vi velger å fokusere på, på den måten vi er i stand til å ta det imot. Universet velger ikke for oss. Det respekterer den frie vilje, og overskrider aldri våre egne begrensninger. Universet vil ingenting annet for oss, enn hva vi velger for oss selv, på den måten vi selv tillater.
Det er ingenting mer du behøver å gjøre. Den viktigste jobben har du gjort allerede, ved å være den du er. Du har utført en mye større jobb enn du er klar over, på mange nivåer, som sinnet ikke kan oppfatte. Det er ikke noe mer du behøver å gjøre for noen andre enn deg selv. Herfra kan du velge. Universet verken forlanger eller forventer at du skal behøve å jobbe for penger. Det er det samfunnet som har lagt opp til. Å være tro mot den ene parten, utelukker den andre. Vær tro mot deg selv og det du føler.
Universet kommer ikke til å vise deg hvor du skal, eller hva du kan jobbe med, før du selv foretar ditt valg om hva du vil. Med mindre du lar noen andre velge for deg. Først når du har valgt, vil veien bli lagt åpen for deg og alt vil legge seg til rette.
Du er nøyaktig der du skal være, i dette øyeblikket. Ditt neste steg avgjør retningen videre. Om du forblir i øyeblikket, vil alt det du velger, komme til deg. Om du tillater det. Sånn fungerer den universelle loven om tiltrekning.
mars 7, 2008
Dr Thomas Szasz uttrykker noen
synspunkter på psykiatri og
merkelapper som ADHD og ADD,
i et lite klipp på YouTube
som kan ses HER.
februar 6, 2008
Store forandringer skjer på jorda og universet. Spesielt nå i tiden etter årtusenskiftet, og enda mer spesielt i og etter akkurat denne tiden vi nå er inne i. Dette gir seg utslag for alle mennesker, på ulike vis, på de nivåene de befinner seg. Noen dramatiske, andre mirakuløse.
Livet er ikke forutsigbart lenger, i den grad det var for generasjonene før oss. Alt er i forandring, og forandringene medfører helt andre resultater enn vi hadde tenkt oss. Noe forandrer seg raskt. Andre områder forandrer seg langsomt, fordi de begrenses av menneskers frykt og systemenes evne til å kontrollere. Som for eksempel skolesystemet, helsevesenet og alt som ellers er underlagt rigide kontrollmekanismer.
Vår bevissthet er i forandring. En etter en, etter hvert som vi er klare for det, vil vi åpne opp for en høyere bevissthet i oss selv. Den er der allerede, og slipper glimtvis til, gjennom og forbi alle sinnets begrensinger. Ingen i hele universet vet hva vi er i ferd med å utvikle oss til.
Når vi søker informasjon, er det derfor viktig å huske på at sannheten også er i forandring. Ingenting er bare sant, eller sant på bare en måte. Noe kan være sant for en, og usant for en annen. Noe kan være sant i en periode, for deretter ikke lenger å gjelde som sannhet.
Dette gjelder også de vitenskaplig påviste sannhetene. Forskerne er i ferd med å bli stadig mer klar over dette.
Derfor er det ikke viktig å finne bekreftelser på om man kan kalle seg indigo eller krystall eller noe annet. Det som betyr noe, er hva man føler resonans med og gjenkjennelse i, og hva som skal til for at man finner ro i den situasjonen man befinner seg i.
Alt som sies og skrives, farges av bevisstheten til den som uttrykker det. Derfor har hver og en ansvar for seg selv, og kun for seg selv. Enhver velger sin egen sannhet, hvert eneste øyeblikk.
januar 9, 2008
Jeg motter mange henvendelser med spørsmål fra mennesker som har gjenkjent seg selv eller sine barn som indigo eller krystallbarn. Mennesker som er på søken etter svar på hvorfor de er som de er, eller hvorfor barna deres er så utfordrende, så krevende, så annerledes, osv. De vanligste spørsmålene er; hvordan vet jeg om jeg hører inn under disse begrepene, og hvordan forholder jeg meg.
Fra mitt synspunkt er det vesentligste at man klarer å finne ro i vissheten om at alt er som det skal være. Vi har en tendens til å søke etter båser å passe inn i, fordi vi trenger å forstå for å kunne akseptere. De båsene som vi til nå har hatt å forholde oss til, har stort sett vært vitenskaplig begrunnet, og resulterer ofte i sykeliggjøring, med medisinering som en foretrukket løsning.
Når vi forholder oss til indigo og krystallbarn, må vi stole på våre egne vurderinger. Det er nettopp dette som er noen av årsaken til at disse barna er her. De tvinger oss til å begynne å lytte til oss selv, mer enn til samfunnet og alle de tillærte normene og fastlåste begrensningene. Dette er en viktig oppgave som disse barna utfører, i egenskap av å være den de er, uten at de engang vet det selv.
I denne bloggen vil spørsmål kunne belyses, og erfaringer utveksles fortløpende. På denne måten skapes en større åpenhet og forståelse for dette viktige temaet, som berører oss alle, på en eller annen måte. Vi befinner oss i en forandringstid, og disse barna spiller en viktig rolle. Jo flere som forstår dette, jo lettere vil forandringene skje for hele samfunnet.
januar 7, 2008
