Det er to grunner til at du er blitt så voksen som du er, før disse forandringene skjer. Den ene grunnen er at du har gitt deg selv et sett med erfaringer med på veien, som gir deg muligheten til å bedre kunne veilede dem som kommer etter deg. De vil komme til deg og søke råd, når deres tid er inne. Da vet du, fordi du selv har erfart deres bevissthetsnivå. Den andre grunnen er at tiden ikke har vært inne for disse forandringene før akkurat nå. Det er en meget spesiell tid vi lever i, og det er ingen tilfeldigheter at vi lever akkurat dette livet akkurat nå.

Du er indigobarn, hvis du føler at du er det. Husk at det var ikke tilfeldigheter som førte deg til denne siden. I neste omgang kan du gi helt slipp på behovet for å definere hvem du er, og bare ta til deg gjenkjennelsen og bekreftelsen på at du er på vei. Ikke mot en definert bås hvor du kan sammenligne deg med andre, men nærmere opplevelsen av deg selv som den helt unike, enestående, selvstendige og uavhengige skaperen av din egen tilværelse.

Det høres fint ut at alle kunne ta seg mer av hverandre. Langt bedre vil det være når alle tar seg litt bedre av seg selv, prioriterer hensynet til seg selv og lytter til sin egen indre stemme. Den beste måten å oppdage seg selv som selvstendig og uavhengig, er ved å få muligheten til å erfare at man klarer seg helt selv, også når man tror at det er umulig. Noen ganger er den beste hjelpen vi kan gi våre nærmeste, å overlate dem til seg selv.

ja,på søken er jeg helt klart og det er så spennende.føler at jeg er på vei mot noe der fremme som vil gi meg svar og jeg vil finne den virkelige meg som nå har begynt å titte fram. til og med barna mine merker at mamma har endret seg, og minstemann som jeg skrev om tidligere ,liker det ikke helt og merker at jeg løsriver meg litt fra å kun være kun mamma (har vært litt av en hønemor). dette merker jeg selv også, at nå vil jeg fram og finne min vei-ikke bare være mamma om du forstår hva jeg mener. dete betyr jo ikke at jeg blir noe mindre mamma, men kanskje også en bedre om enn litt annerledes mamma som har “seg selv” littt mer på plass.jeg føler med denne utviklingen meg langt mer lykkelig og fornøyd enn tidligere.rart at man må bli såpass voksen før dette skjer, og man blir mer stolt av hvem man er og begynner å like seg selv bedre.

jeg studerte den vakre vinterhimmelen i går kveld,klar og mørkblå og full av klare stjerner-ble fullstendig slått ut av synet og tanken på det store og vakre universet vi er en del av,tenker på at vi alle deler samme vakre himmelen.tenk om vi alle tok oss litt mer av hverandre og følte oss mere i ett med dette store der vi alle er likeverdige-da ville jorden bli ett bedre sted for alle tror jeg.det var litt lørdagsfilosofering ♥

(hvordan vet man om man er et indigobarn da?)
ha en fin dag alle sammen.

Du er på søken, dette førte deg blant annet til denne siden. Du finner en blanding av bekreftelser og ny informasjon. Det du virkelig søker, er deg selv. Den virkelige deg, bortenfor enhver tvil. Bekreftelsene du finner, er kun ledetråder på veien. Det er hele tiden opp til deg hva du tar deg til deg og hvordan du velger å anvende det.

Du mangler ingenting, du har bare ennå ikke gitt deg selv tilgang til alt hva du er. Det vil skje gradvis, for at det ikke skal bli en altfor overveldende erfaring. Denne veien du allerede har begitt deg inn på, vil steg for steg føre deg til opplevelser du aldri har kunnet drømme om.

Samfunnets normer og etablerte sannheter kan virke nokså bastante og begrensende. De fleste av de tingene man tror at man må, er først og fremst begrensninger i ens egne personlige forestillinger og holdninger, som det er mulig å gi helt eller delvis slipp på. Et av de viktigste verktøyene du har med deg på veien, er din egen kreativitet. Den kan åpne dører for deg, som du ikke ser.

Det er ofte lettere å se hva andre trenger, ettersom man ikke har noe ansvar for andres forandringer og valg. Det kan føles som en langt større utfordring å våge og se hvilke valg man selv trenger å foreta. Hver og en må selv finne sin vei. De forandringene som skjer i ny bevissthet, kan ikke forstås, de kan bare erfares. Paradokset er at man hjelper andre best ved å sette seg selv først.

føler likevel at mye stemmer med det som jeg har opplevd og for hvordan jeg opplever meg selv.jeg føler jeg befinner meg på en evig søken,føler en sjelelig trang til noe jeg ikke helt vet hva er.føler en stor mangel i livet mitt.skulle vært spennende å vite hva det er jeg søker.
jeg har en enorm dragning mot ett land og har hatt det siden jeg var liten og føler at jeg vil finne noe av det jeg søker der. ellers fungerer jeg vel godt om jeg får være kreativ og ikke følge dagens normer og regler.dette er jo ikke lett da dagens samfunn er så forutbestemt for hvordan vi skal være,hva vi helst skal gjøre osv.jeg blir nesten syk av å gjøre det jeg må og det som kreves.
jeg er også veldig fascinert av alt åndelig og er nokså mottagelig. jeg har også varme hender som gløder uten at det kan kontrolleres.dette er sikker noe jeg kunne lære meg.jeg har stor omsorg for andre og har nesten for stor empati med andre mennesker-føler jeg vet hva andre mangler men ikke for meg selv. intuisjonen min er også god, bare jeg ikke overhører den som jeg har en tendens til å gjøre.
dette var bare noe jeg ville skrive nå som jeg hadde lest her.veldig spennende!
ett av barna mine er også ett indigobarn tror jeg, men han er fryktelig hard og kan være for direkte og “stikker” der det sårer mest. han er en utfordring å oppdra ettersom hans personlighet er så sterk.selv er dette barnet tilsynelatende hard, men når det løsner blir han voldsomt lei seg og gråter. har mange ganger tenkt på hva det skal bli av han.’
han er utrolig klok sosialt og vet til enhver tid i alle sammenhenger hvordan han skal te seg for å tekkes dem rundt seg og oppleves vekselsvis som sjarmør og som veldig intelligent. han er veldig god i språk og skriver fantastisk bra til å være så liten/ung. finnes det flere sider noen anbefaler om dette,der en kan lese og lære mer?

Ved å gi deg til kjenne på denne måten, bidrar du til at andre kan gjenkjenne seg og også finne sine egne svar.

Gjenkjennelse er viktigere enn læring i denne sammenheng. Læring gir illusjonen av at man er avhengig av andre for å kunne vite og forstå. Gjenkjennelse viser oss at vi allerede vet, og bare trenger de påminnelsene som skal til for å gjenoppfriske vår hukommelse. Det er vår egen høyere bevissthet som leder oss til de påminnelsene vi trenger å se.

Når vi innser dette, kan vi takke oss selv og ta ansvar for vår egen tilværelse. Det endrer hele livsopplevelsen.

Men så har jeg også en sønn, som nå er 4 år! Jeg både kjenner og føler at han er av samme natur som meg. Han kan sitte å stirre ut av vinduet, sukke “åhh, se den vakre himmelen mamma,” eller “Se så fin natten er, alle stjernene lyser..mmm” så smiler han tilfreds.

Jeg har vokst opp med en fantastisk mor og 4 flotte søstre som alltid har vært der, men enda kan jeg kjenne at vi oppfatter verden på helt vidt forskjellige måter. Jeg klarte å åpne opp døren min til alt av meg selv. Uten å lese meg frem til ting. Jeg trodde jeg var alene i ganske mange år.. men treffer nå på stadig flere mennesker av samme sort som meg!:) Det jeg lurer på, er hva er det som kjennetegner et krystallbarn?

Jeg føler ingen behov for å sette noe eller noen i bås, katogorier eller finne mer ut. En reise jeg hadde for noen år tilbake gav meg svar på det eneste spørsmålet jeg har stilt siden jeg var liten. Jeg fikk se hvordan bildet hang sammen.. og utsikten var så beroligende og vakker at jeg begynte å gråte

Håper virkelig at flere klarer å åpne sin egen dør til lykke og glede og finner forståelse i seg selv. Det er kun en selv som bestemmer hva en skal være..

Jeg lar ditt fokus på ståsted og jobb inspirere til et nytt innlegg om loven om tiltrekning.

Elin

jeg leter fremdeles etter min fullstendige plass og jobb ol, men det er fordi jag har brukt så lang tid på å forstå meg selv og bli forstått.
Det kommer seg:-)

jeg skal finne min vei.

Heidi

For å vinkle det i den andre retningen.
Hva søker du etter?
Fant du det du søkte i tekstene her?
Er det noe som virker uklart eller ufullstendig?
Har du noe å tilføye?
Hvilke spørsmål sitter du igjen med, som du eventuelt kunne ønsket nærmere belyst?