Den eneste

Klart det kan føles vondt og vanskelig, mens man ikke forstår. Deprimerende, når man føler seg utenfor og ikke blir forstått. Ensomt, når man føler at man er den eneste som ser seg selv i sitt eget bilde. Sånn kan det oppleves å være enestående og unik, mens man ubevisst utfører sin oppgave av å være den som får sine omgivelser, sitt miljø, sine nærmeste til å våkne opp. Den som ryster de gamle grunnmurene, for å bidra til at de fastlåste strukturene vil falle. De er i ferd med å falle nå, nettopp som en følge av hva alle disse unike, enkeltstående individene til sammen har forårsaket. Gamle mønster er blitt brutt opp. Tankesett og holdninger er blitt tvunget til en revurdering. Regler og normer har ikke holdt til annet enn å begrense dem som lar seg begrense. Autoritetenes glanstid er over. Makthierarkier tilhører fortidens erfaringer.

Forandringene begynner med noen barn som tvinger sine foreldre og sine nærmeste omgivelser ut av sine hypnosetilstander, av tillærte holdninger om rett og galt. De utvikler seg til enkeltindivider, med et helt nytt sett av holdninger og erfaringer. Alt som gjenstår er for disse individene å anerkjenne seg selv. Vite hvem de er. Innse at alt er perfekt tilrettelagt, som en nødvendig del av en mirakuløs forvandling for en hel menneskehet. Den ene lille brikken, som ikke passet inn i det gamle puslespillet, er selve nøkkelen til at hele bildet endrer karakter. Det er i ferd med å bli levende og skapende og fullt av helt nye muligheter, nettopp fordi de enkelte brikkene hver for seg erkjenner sin egen verdi. Først da kan de hente fram sine beste ressurser.

I dagens samfunn kan det vanskelig skje før man er ute av skolesystemet. Det rigide skolesystemet vil forme alle enkeltindividene i den samme formen, og lære dem å underkaste seg andres vurderinger av hva som er viktig, og hva som er nødvendig lærdom i deres liv. Først når de personlige interessene er tilstrekkelig undertrykket, skal valget tas om en yrkesretning.

Bryt ut! Gi slipp på depresjonen. Reis deg opp og fortell deg selv hvem du er. Ingen andre kan gjøre det for deg. Andre kan bare støtte deg. Det er ikke støtte du trenger, det er din egen erkjennelse av at du står støtt i deg selv, om du velger det. Vær oppmerksom på at mange av de som elsker å støtte, er selv redde for å falle inn i ensomhet, om de ikke selv kan støtte seg på den støtten de så gjerne vil gi. De som vil det beste for deg. Akkurat som skolesystemet.

Velg å lytte til deg selv og våg å vite at du vet. Du er en viktig brikke i et større bilde.
Du er like fantastisk som meg!